DUKKHA

24.04.25 - 01.06.25

Ingenting er bestandig og ingenting forblir det samme. Menneskelivets største prøvelser erfares

gjennom de mest ekstreme formene for foranderlighet når vi konfronteres med erkjennelsen av at

tilværelsen er grunnleggende midlertidig, og vår eksistens begrenset, rammet inn på hver sin side av fødsel og død. Samtidig innebærer en årvåkenhet mot omverdenens foranderlighet et aktivt blikk for slik å gjenkjenne det gamle i det nye, og det samme som noe annet.

I buddhistisk lære er eksistensiell foranderlighet et grunnleggende kjennetegn ved den

menneskelige tilværelse. Begrepet dukkha, som representerer den første av de fire edle sannheter, beskriver erkjennelsen av livets forgjengelighet og den lidelsen mennesket påfører seg selv i forsøket på å motsette seg endring for eksempel gjennom overdreven generalisering, tilknytning eller begjær. I enhver situasjon er vår oppmerksomhet alltid rettet mot noe. Hva vi ser, og det vi gjør, er betinget av vår historiske plassering. Samtidig kan brudd i forventningene endre våre persepsjonsmønster og riste oss løs fra vante forestillinger.

I utstillingen Dukkha presenterer Yola Maria Tsolis en serie verk som utfordrer vårt tilvante, og

ofte passive, blikk på omgivelsene. Motivene viser tilsynelatende hverdagslige og ordinære utsikter fra Peloponnes - et gresk kystlandskap der generisk arkitektur og vill natur dominerer synsfeltet. Mer tilslørt er landskapets forankring i mytologiske fortellinger, gjerne knyttet til spesifikke naturfenomener som har satt varige spor i stedsnavn, kultur og den kollektive hukommelse. Fotografiene er printet på tekstil som deretter formes med tesseleringsteknikk der punkter sys sammen og brettes etter geometriske prinsipper. Slik fremheves visse detaljer i bildet, mens andre forblir skjult i folden. I vekselvirkningen mellom det systematiske og det tilfeldige, geometriens ordnede logikk og tekstilets sanselige og uregjerlige kvaliteter, skaper Tsolis et særegent billedspråk som leker seg med persepsjonens evne til å skape meningsfulle forbindelser mellom visuelle fragmenter og en bredere forståelseshorisont.

Verkene utforsker også kunstens privilegerte dobbeltposisjon - på den ene siden en bærer av tradisjonelle formspråk, og på den andre en arena for eksperimentelle uttrykk. I motivene vises et

veiskilt som slukes av vegetasjonen; en funksjonell vanntank på taket av en bygning; glimt av en

fjellkjede bak et hav av tak og TV-antenner. De atypiske fotografiske utsnitt tillegges en umiddelbar

visuell appell som samtidig ironiserer over vårt begjær etter estetiserende troper som brukes til å gi

form, mening og verdi til våre nære omgivelser. Gjennom abstraksjon og brudd utfordrer verkene

våre vante forestillingsmønstre og vårt stadig skiftende perspektiv på omverdenen ved å reaktivere

blikket. Med en forsterket oppmerksomhet mot verdens detaljrikdom og variasjonsmangfold kan vi få øye på det bakenforliggende og implisitte der historiens spor og standhaftighet synes selv i de

tilsynelatende mest trivielle landskap.

- Ella Jahr Nygaard, april 2025